Hodepine

Publisert 21.09.2018

Hodepine er den 3. mest hyppige årsaken til besøk hos kiropraktor. Det er mange forskjellige typer hodepine hvor de fleste er ufarlige og forbigående.

Tilfeller hvor man bør oppsøke medisinsk hjelp:

  • Ledsaget av feber, stiv nakke, utslett, kramper, dobbeltsyn, talevansker, nummenhet.
  • En kraftig hodepine som kommer etter en luftveisinfeksjon eller du har hatt en sår hals.
  • Forverres ette en hodeskade – fall eller støt mot hodet.
  • En ny type smerte.
  • Eldre enn 55 år.
  • En hodepine som oppstår plutselig og er svært kraftig.

 

Cervikogen hodepine

Om hodepinen

Cervikogen hodepine er hodepine som stammer fra ledd eller bløtvev i nakken. Den oppstår gjerne på samme side med et forutsigbart mønster. Den kan starte i nakken og bre seg forover til pannen, hvor mange ofte opplever den som mest intens. Smertene avhenger av bevegelse av nakken samt hodestilling. Denne typen hodepine er sett oftere hos kvinner enn hos menn, og studier har vist at 0,4-4% av befolkningen lider av denne tilstanden.

Plagene kommer ofte grunnet en dysfunksjonell bevegelighet i nakke eller øvre rygg. Dysfunksjonen kan komme av sykdom, skader eller slitasje av strukturer i områdene. 70% av tilfellene er funnet å komme fra de øvre virvlene (2. Og 3. virvel) i nakken, nest hyppigste område er 1. og 2. virvel.

Behandling

Målet med behandlingen er å gjeninnføre en mer optimal funksjon i nakke og rygg, samt forebygge potensielle fremtidige hendelser. Forskning viser at manipulasjonsbehandling, øvelser og bløtvevsbehandling, gjerne i kombinasjon hjelper mange med å bli kvitt disse plagene.

 

Råd til pasienten

Fysisk aktivitet og avspenning samt fokus på holdning kan hjelpe i å redusere plagene. Om smertene vedvarer snakk med profesjoner som jobber med plagene som for eksempel kiropraktor, lege, fysioterapeut, massør eller akupunktør.

 

Referanse https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/hodepiner/medikamentrelatert-hodepine/ 

https://tidsskriftet.no/2003/10/oversiktsartikkel/cervikogen-hodepine

 

Tensjonshodepine (spenningshodepine)

Om hodepinen

Tensjonshodepine kalles også spenningshodepine kan være episodisk og sjelden, episodisk og hyppig eller kronisk (> 15 i måneden over minst 3 påfølgende måneder). Det er en av de vanligste hodepinetypene som det oppsøkes hjelp for og utgjør 75%. Smertene beskrives ofte som et stramt bånd over pannen eller hodet og er av trykkende eller pressende karakter. Hodepinen er sjeldent tilstede fra morgenen, men oppleves økende i styrke utover dagen. Få opplever kvalme og lysskyhet (dette er mer vanlig med migrene). 10% av de som plages av tensjonshodepine har også migrene.

Årsakene til tensjonshodepine er trolig grunnet spenning i hode- og nakkemuskulatur som årsak i seg selv eller som et resultat av stress. Hodepinen blir sjeldent verre av fysisk aktivitet.
 

 

Behandling

Det viktigste er å prøve å finne årsaken til hodepinen. På Klinikk Pluss har vi lang erfaring med behandling av hodepine ved bruk av forskjellige teknikker (manipulasjonsteknikker, mobilisasjonsteknikker, bløtvevsbehandling, akupunktur samt råd og veiledning).   

 

Råd til pasienten

Om det kommer av stress er det viktig å gjøre det man kan for å redusere dette. Det finnes mange avspenningsteknikker for å oppnå dette. Se til at du får nok søvn og fysisk aktivitet. Ta kontakt med lege eller kom innom oss på klinikken for behandling, råd og veiledning.

 

Referanse

https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/hodepiner

 

Migrene

Om hodepinen

Migrene er akutte anfall med sprengende hodepine som oppleves med eller uten aura. 10-20% opplever aura som er et forvarsel på et kommende migreneanfall. Hodepinen kan være ensidig med anfall som varer i 4-72 timer. Den affekterte siden kan variere fra anfall til anfall, være på begge sider, eller starte på den ene siden for så å bli generell. Tilleggs symptomer kan være lys- og lydskyhet, nakkesmerter, sløret syn, tett nese, manglende matlyst, svetting, magesmerter og ansiktsblekhet. Denne type hodepine forverres gjerne ved aktivitet.  

Årsaken er ikke kjent. Det har tidligere vært spekulert i at plagene kommer av vaskulære endringer i blodkarene i hjernen eller at hodepinen har et nevrologisk opphav hvor nevrendingene rundt blodkarene blir mer sensitive. Nå er ikke dette lengre eneste mulighetene. En ny teori er at opphavet sitter i selve hjernen, men at det ikke utelukkes at det er en kombinasjon av teoriene. Forskjellige folk opplever at det er forskjellige grunner til at hodepinen utløses, som kalles triggere  (hormonforandringer, stress, sterke sanseinntrykk, visse typer mat og drikke m.m.). Forekomsten øker fra puberteten og frem til 40 årsaldere og majoriteten av pasientene er kvinner.

De fire fasene av migrene:

  • prodromalfasen: kan starte inntil et døgn før selve hodepinen hvor man opplever en endring i sanseinntrykkene (mer ømfintlig til lys og lukt). Noen opplever også tretthet, endring i humør, nakkestivhet og ”cravings” for enkelte mattyper.
  • Aurafasen: (oppleves av 20%) Som nevnt over er aura en forvarsel på et anfall. Aura kan varier i mindre enn 60 minutter og kommer i løpet av 5-20 minutter. Den vanligste typen er visuell aura som kan oppleves som uklart eller forsvinnende syn, lysglimt i synsfeltet eller sikksakklinjer. Det er ikke uvanlig at prikking og stikking i hendene oppleves. Noen opplever også aura uten påfølgende hodepine.
  • Hodepinefase: Hodepine med varighet, karakter og lokasjon som nevnt over. Mange opplever i denne fasen kvalme og oppkast, lys- og lydskyhet, overfølsomhet ovenfor lukt. Noen opplever også svimmelhet, hyppig vannlating og diarè og nakkesmerter.
  • Postdromalfasen: kan vare fra timer til et helt døgn etter endt hodepine. Det er ikke uvanlig å oppleve verkende muskler i nakke, hos noen som en generell verk som ved influensa, tretthet og tungsindighet.

 

Menstruell migrene er en underkategori av migrene. Kvinner affektert av dette opplever regelmessig migrene i forbindelse med menstruasjon som lengre anfall enn ikke-menstruell migrene. Anfallene er ofte assosiert med kraftig kvalme og mer uttalte migrene symptomer.
 

 

Behandling

Det er flere behandlingsmuligheter for migrene. Det første som anbefales er å unngå kjente triggere. Om det ikke i seg selv er mulig tilbys medikamentell behandling, både forebyggende og anfallsbetinget. Ikke alle har like god effekt av medisiner og forskning viser at manuelle behandlingsformer kan ha positiv effekt. Forskning har vist effekt av manipulasjonsbehandling for migrenepasienter kan ha like bra om ikke bedre effekt enn forebyggende medikamentell behandling. Noen har også god effekt av en kombinasjon av manuell behandling i kombinasjon med medikamenter. Andre kan merke en reduksjon i hodepinen ved hjelp av akupuntur.  

 

Råd til pasienten

Oppsøk primærhelsetjenesten (lege, kiropraktor, manuellterapeut) slik at riktig diagnose og deretter behandling kan starte.

 

Referanse

https://tidsskriftet.no/2016/01/legelivet/menstruell-migrene

https://forskning.no/sykdommer/2013/04/ny-kunnskap-om-arsaken-til-migrene

https://hodepinenorge.no/hodepine/migrene/

https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/hodepiner/migrene-oversikt/?page=4

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27696633

 

Klasehodepine

Om hodepinen

Klasehodepine er også kalt selvmordshodepine og cluster hodepine og er kraftige anfall med skjærende eller sprengende hodepine vanligvis lokalisert bak et øye. Anfallene kommer i puljer på 1-4 per dag i 4 – 12 uker. Varigheten på smertene er mellom 15 minutter til 3 timer uten behandling.

Følgesymptomer kan være rødt øye, tåreflod, nesetetthet, rennende nese, svetting fra panne og ansikt, samt liten pupille og et noe nedsunket øyelokk på samme side som hodepinen. Denne type hodepine er relativt sjelden og bare 1 av 6 opplever den som en kronisk sykdom. Debutalderen er mellom 20 og 40 år og tilstanden rammer menn oftere enn kvinner.

Årsaken til denne typen hodepine er fortsatt uviss. Det er vist en 14-40 ganger økning i risiko for tilstanden om en førstegradsslektning også opplever den.
 
 
 

Behandling

Behandlingen bør bestå av forebygging og smertelindring i den grad det er mulig. Oppsøk gjerne lege for informasjon om medikamentell smertelindring og forebygging. Etter anfall er det ikke uvanlig at man kan oppleve stive og såre muskler og ledd. Disse kan gi ubehag i etterkant. Kom gjerne innom våre erfarne terapeuter for en vurdering og eventuell behandling.  

 

Råd til pasienten

Denne type hodepine er ikke et uttrykk for annen underliggende sykdom, men ved en ny intens hodepine bør lege oppsøkes.

Unngå triggere som alkohol og røyk.

 

Referanse

https://tidsskriftet.no/2015/08/klinisk-oversikt/klasehodepine

https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/hodepiner

 

Medikamentutløst hodepine

Om hodepinen

Dette er en hodepine som oppstår ved hyppig bruk av vanlige smertestillende, ofte som et resultat av forsøk på å bli kvitt for eksempel spenningshodepine og/eller migrene. Risikoen for å utvikle en slik hodepine kommer ved bruk av smertestillende mer enn 15 dager hver måned eller migrenemedisiner mer enn 10 dager hver måned. Hodepinen kan kjennes ut som den opprinnelige hodepinen, men mange opplever også ofte plager som slapphet, kvalme, konsentrasjonsvansker, søvnforstyrrelse og nedsatt hukommelse. Hodepinen blir typisk verre om man slutter å ta medisinen.




Behandling

Behandlingen bør alltid være å bli kvitt årsaken til plagene – her medikamentforbruk. Det å redusere inntaket av smertestillende oppleves ubehagelig og bortfallssymptomer kan oppstå. Symptomer kan være økende hodepine, svimmelhet og hjertebank m.m. Ubehaget kan være i dager, opptil uker hos enkelte.  I denne fasen kan pasienter oppleve lette ved å oppsøke behandling hos kiropraktor, fysioterapeut, akupunktør eller massør for lindring av symptomene.

 

Råd til pasienten

Det er viktig at samtalen om å redusere medikamentbruken skjer i samsvar med primærhelsetjenesten som skrev ut medisinen, eller snakk gjerne med kiropraktor/lege for råd.

 

 

Referanse:

https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/hodepiner

 

 

Hodepine hos barn

Hodepine kan oppstå helt ned i 2 årsalderen, og når barn når 14-årsalderen sliter 1 av 5 med tilbakevendende hodepine. Så mange som 7 av 10 barn og unge har hatt spredte hodepineepisoder.

Barn opplever spenningshodepine, migrene og hodepinen forbundet med annen sykdom.

 

Spenningshodepine

Kjennetegn hos barn:

  • smertene kommer ofte utover dagen
  • smertene er jevnt trykkende og kan føles som et bånd rundt hodet
  • reduserer sjelden aktivitetsnivå eller appetitt

 

Migrene

Forskning har enda i komme med en klar forklaring på hvorfor man opplever migrene. Det er vært teorier om at det kan være vaskulære og/eller nevrologiske årsaker til plagene. Migrene begynner oftest når barnet er rundt 10 år, men også yngre barn kan rammes. I følge det danske migreneforbundet kan det se ut som migrene følger familien. De fleste rammes av minst et anfall i måneden og det er rapportert at mellom 3 og 7 % av alle barn har vært rammet av migrene.  Anfallene has barn er noe kortere enn hos voksne da ca halvparten av de som er rammet sjeldent har anfall som varer lengre enn to timer. Ofte kan migrenen presentere seg som magesmerter, og dette kan være det eneste symptomet.

 

Kjennetegn på migrene hos barn:

  • Innledningsfasen: barnet kan være trett, generelt ubehag eller ha en spesiell sultfølelse
  • Aurafasen: Aurafasen er ofte ikke så tydelig hos barn. Denne fasen kan være skremmende for barn da de kan oppleve flimrende lysglimt, svimmelhet, stikking og/eller prikking i hånd/arm/ansikt og noen kan få problemer med å prate.
  • Hodepinefasen: Hodepinen føles jevnt trykkende og kan oppleves som bankende som innsetter hurtig. Smerten kan være lokalisert bak det ene øyet eller i tinningen, men kan også være diffust på begge sider. Barnet kan reagere på lys eller lyd, og kan oppleve kvalme og brekninger. De opplever ofte redusert matlyst, et ønske om å ligge i ro i et mørkt rom.
  • Etterfasten: kan vare noen timer hvor diarè og hyppig vannlating kan indikere at kroppen ønsker å kvitte seg med ekstra væske som har blitt holdt tilbake under anfallet.

 

Triggere for migrene

  • mangel på søvn
  • stress/anspent
  • uregelmessige måltider
  • matsorter og krydder
  • sterke lyder eller lys
  • fysisk anstrengelse
  • omgivelser (varme/kulde/flimmer fra TV)

 

Annen hodepine

Hodepine kan også være et symptom på annen sykdom eller tilstander som for eksempel infeksjoner, jernmangelanemi, blødninger, nervebetennelser for å nevne noen. Om barnet opplever hodepine i samsvar med andre symptomer bør lege oppsøkes for å utelukke alvorlige årsaker til hodepine.

 

Referanse

https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/hodepiner

 



 
 
Flere aktualiteter
Publisert: 20.03.2024

Resepsjonen er stengt i perioden mandag 25.03 til tirsdag 02.04

Trening er mulig mandag 25.03 og tirsdag 26.03 mellom 09:00 -15:00


Aase Hauge fysioterapeut jobber mandag og tirsdag

Marita Stangenes fysioterapeut jobber mandag og onsdag til lunsj

Tormod Tjørnhom fysioterapeut jobber tirsdag og onsdag

Geir Andrè Jacobsen massasjeterapeut MNNF  jobber mandag - onsdag lunsj

Gina Nielsen kiropraktor jobber mandag og tirsdag 

Se våre nettsider for timebestilling:

Publisert: 18.01.2024

Har du smerter eller stivhet i leddene, spesielt om morgenen?

Hindrer plagene deg i å være aktiv?

Publisert: 21.09.2023
Les artikkelen her: https://bit.ly/3QpiitH
Publisert: 31.08.2023
Drop in time. Bli vaksinert i dag!
ÅPNINGSTIDER:
man-tor: 08.00 – 18.00
fredag: 08.00 – 1600

Hva plages du med?
TIPS: Søk etter stikkord som hodepine, nakkesmerter, ryggsmerter, korsrygg, senebetennelse e.l.