Vi utreder noen av de mest vanlige vertigotilstandene som BPPV (krystallsyke), vestibularis nevritt, PPPS, cervicogen svimmelhet, vestibulær migrene, meniers sykdom. Dette er tilstander som kan ha et langvarig forløp med betydelige symptomer, og de krever ulik behandling. Riktig differensialdiagnostikk og oppfølging kan være avgjørende i håndteringen av disse pasientene.
Ménières sykdom er en kronisk lidelse i det indre øret som påvirker balanse- og hørselfunksjonen. Den eksakte årsaken til sykdommen er ikke fullt ut forstått, men den er assosiert med en unormal opphopning av væske (endolymfe) i det indre øret. Ménières sykdom forekommer ofte i én øre, men kan i sjeldne tilfeller påvirke begge. Sykdommen kan være svært belastende for dem som rammes, men symptomene varierer fra person til person.
Symptomer på Ménières sykdom
Symptomene opptrer ofte i episoder, og en person kan ha lange perioder uten plager mellom anfallene. De vanligste symptomene inkluderer:
-
Svimmelhet (vertigo)
- Anfall med alvorlig svimmelhet, som kan vare fra 20 minutter til flere timer.
- Svimmelheten kan være ledsaget av kvalme og oppkast.
-
Tinnitus
- En vedvarende eller intermitterende ringing, summing eller brusing i det berørte øret.
-
Hørselstap
- Gradvis eller midlertidig hørselstap som kan variere i alvorlighetsgrad.
- Tidlig i sykdomsforløpet kan hørselstapet være forbigående, men det kan bli permanent over tid.
-
Trykkfølelse i øret (auralt trykk)
- Mange opplever en følelse av trykk eller fylde i det berørte øret før eller under et anfall.
Årsaker og risikofaktorer
Den eksakte årsaken til Ménières sykdom er ukjent, men flere faktorer antas å bidra:
- Væskeubalansen i det indre øret
- En overproduksjon eller utilstrekkelig drenering av endolymfe.
- Genetisk disposisjon
- Sykdommen kan ha en arvelig komponent.
- Autoimmune sykdommer
- Immunsystemets angrep på cellene i det indre øret kan spille en rolle.
- Infeksjoner
- Virusinfeksjoner i det indre øret kan være en mulig utløsende faktor.
Diagnose av Ménières sykdom
Diagnosen stilles ofte basert på en kombinasjon av sykehistorie, symptomer og spesifikke tester:
- Hørselstest (audiometri) for å evaluere grad og type hørselstap.
- Elektronystagmografi (ENG) eller videonystagmografi (VNG) for å undersøke balansefunksjonen.
- MR eller CT-skanning kan utføres for å utelukke andre årsaker til symptomene, som svulster eller strukturelle abnormaliteter.
Behandling av Ménières sykdom
Det finnes ingen kur for Ménières sykdom, men symptomene kan håndteres med ulike tilnærminger:
1. Medikamentell behandling
- Diuretika (vanndrivende medisiner) for å redusere væskeopphopning i det indre øret.
- Antihistaminer eller betahistin for å lindre svimmelhet og kvalme.
- Kortikosteroider for å redusere betennelse i øret.
2. Livsstilsendringer
- Reduksjon av saltinntak for å minimere væskeopphopning.
- Unngåelse av koffein, alkohol og tobakk, som kan forverre symptomene.
- Stressmestring gjennom yoga, meditasjon eller kognitiv atferdsterapi.
3. Fysioterapi
- Balansetrening kan forbedre kroppens evne til å kompensere for svimmelhetsanfallene.
4. Kirurgiske inngrep
I alvorlige tilfeller kan kirurgi vurderes, som:
- Labyrintektomi (fjerning av det indre øret) – brukes kun hvis hørsel er svært dårlig i det berørte øret.
- Vestibulær nerve-seksjon for å avbryte signaler fra balansenerven uten å påvirke hørselen.
Prognose
Ménières sykdom er en livslang tilstand, men mange opplever at symptomene kan håndteres med riktig behandling og livsstilsjusteringer. For noen kan symptomene avta over tid, mens andre kan fortsette å ha episoder gjennom hele livet.