Under trykkbølgebehandling sendes luftbølger mot området som skal behandles. Disse luftbølgene skaper mikroskader i vevet og det legges til rette for at kroppen kan bygge opp vev på riktig måte igjen. Erfaring viser at 4 av 5 pasienter blir smertefrie og/eller funksjonsfriske etter trykkbølgebehandling.
Hvordan foregår trykkbølgebehandling?
En behandling tar ca. 15 minutter og gjennomføres av en erfaren fysioterapeut. Første gang undersøkes pasienten grundig før man starter behandlingen. En behandlingsserie består vanligvis av 4-5 konsultasjoner.
Hva skjer når trykkbølgene treffer vevet?
Trykkbølgene dannes ved at en luftkompressor danner mekaniske trykkbølger gjennom en applikator/pistol. Trykkbølgene som oppstår brer seg innover i vevet med gradvis avtakende kraft. Trykkbølgene komprimerer/trykker sammen vevet den passerer ved et trykk, som på forhånd er innstilt på maskinen. Mellom trykkbølgene oppstår det et negativt trykk, som gjør at vevet blir dekomprimert/øker i volum. Apparatet kan skape 1-20 bølger i sekundet, alt etter hva som er mest hensiktsmessig. Endringene i trykk mellom hver bølgetopp og bølgebunn skaper svingninger i det kronisk, betente vevet. På den måten oppstår det mikroskader i vevet. Mikroskadene fører til en kontrollert akutt betennelse, som blant annet fremskynder reparasjonsprosessen av det kronisk betente smertevevet.
Rundt muskler, sener og bindevev finnes det naturlige gassbobler. Når trykkbølgene treffer disse, sprekker noen av gassboblene og nitrogengass blir frigitt til omliggende vev. Det er også med på å redusere smerte og bidra til reparasjon av kronisk smertevev.
Det er bevist at i kronisk betent vev er det et økt antall nervereseptorer (smertefølere), kalt frie nervetråder. Dette er mekaniske nervereseptorer som reagerer på trykk og belastning. Når kronisk vev blir satt under belastning, som ved aktivitet, aktiverer disse nervecellene og sender smertesignaler som gjør at smerte oppstår. Flere studier har vist at trykkbølger reduserer antall frie nervetråder i behandlingsområdet og reduserer dermed smertesignalene ved aktivitet. Dette kan oppstå etter kun en behandling.
Ved disse tilstandene kan trykkbølgebehandling være effektivt.
-
Subakromiale skuldersmerter: En norsk studie sammenlignet effekten av trykkbølgebehandling med veiledet trening for pasienter med subakromiale skuldersmerter. Resultatene viste at veiledet trening ga bedre korttidsresultater enn trykkbølgebehandling.
-
Plantar fasciitt: Ifølge fysioterapeut Benny Storheil har forskning vist at trykkbølgebehandling er mest relevant for tilstander som kalkskulder og plantar fasciitt. Han rapporterer også god effekt ved akillesproblematikk, senelidelser som "jumpers knee" samt en del muskulære plager rundt hofteleddet.
-
Kroniske tendinopatier: Trykkbølgebehandling har vist seg å være en trygg og effektiv behandlingsform for en rekke kroniske tendinopatier, inkludert akillestendinose, plantar fasciitt, "jumpers knee", kalkskulder og tennisalbue. Behandlingen benyttes som et alternativ i forbindelse med vedvarende smerte i sener og bindevev som ikke har respondert på konservativ behandling.
Effektive måter å håndtere eventuelle bivirkninger av trykkbølgebehandling
Trykkbølgebehandling (også kalt sjokkbølgebehandling) er en ikke-invasiv metode som brukes for å behandle ulike muskel- og skjelettplager, spesielt senebetennelser og kroniske smerter. Selv om behandlingen ofte gir gode resultater, kan den ha noen bivirkninger eller negative konsekvenser. Her er de vanligste:
Vanlige bivirkninger (ofte milde og forbigående):
- Smerter under eller etter behandlingen: Midlertidig økt smerte i det behandlede området er vanlig og kan vare fra noen timer til et par dager.
- Hevelse eller rødhet: Behandlingsområdet kan bli irritert, rødt eller hovent.
- Blåmerker: Små blodkar kan sprekke, noe som kan føre til blåmerker i området.
- Stivhet eller ømhet: Muskler og sener kan føles ømme eller stive etter behandlingen.
Mindre vanlige bivirkninger:
- Nummenhet eller prikking: På grunn av stimulering av nerver kan noen oppleve midlertidig nummenhet eller prikking.
- Tretthet: Kroppen kan reagere med en følelse av utmattelse etter en intensiv behandling.
Sjeldne, men potensielt alvorlige bivirkninger:
- Seneskader: I svært sjeldne tilfeller kan feil bruk av trykkbølgebehandling føre til skade på sener, spesielt hvis trykket er for høyt eller behandling gis for ofte.
- Kalsifisering (forkalkning): I enkelte tilfeller kan kroppen reagere med unormal forkalkning i vevet.
- Forverring av betennelse: Noen kan oppleve at betennelsen midlertidig blir verre før den blir bedre.
⚠️ Hvem bør unngå trykkbølgebehandling?
- Personer med blødningsforstyrrelser eller som bruker blodfortynnende medisiner.
- De med kreft i behandlingsområdet.
- Gravide kvinner (spesielt i områder nær magen eller bekkenet).
- Personer med infeksjoner eller åpne sår i behandlingsområdet.
- De med akutte senerupturer eller alvorlige skader.
💡 Tips for å redusere risikoen for bivirkninger:
- Velg en erfaren behandler.
- Følg anbefalte pauser mellom behandlingene.
- Hvile og ising etter behandlingen kan lindre smerter og hevelse.
- Unngå intens trening på behandlingsstedet i minst 48 timer.
Klinikk Pluss har fysioterapeuter som tilbyr trykkbølgebehandling:
Truls Fedje
Andreas Stevning
Peter Andersson
Tormod Tjørnhom